Tilbake

Opprinnelig publisert i Genealogen nr. 2/2006, s. 19-20.

Audun Eriksen, prest på Nordmøre 1640-1654

(med tillegg av 2011)

 

Av Randi Rostrup(1)

Audun Eriksen var kapellan i Tingvoll 1640-1650 og sogneprest i Sunndal 1650-1654. Han var av Aspa-ætta, sønn av Erik Audunsen på Kvalvåg på Nordmøre og hans kone Maren Christensdatter.(2) Foruten farsnavnet, vises dette ved at Audun i 1653 eide parter av gårdene Skar og Hafstad i Tingvoll,(3) to gårder som Erik Audunsen Kvalvåg eide i 1647.(4) Audun er trolig identisk med den «Odanus Ericus Nidrosiensis» som ble innskrevet ved universitetet i København fra Lund skole (i Skåne) den 25. november 1636.(5) Ettersom studentene på den tiden var ca. 20-21 år gamle når de ble immatrikulerte, må han være født ca. 1615. I følge Dahl ble han kapellan i Tingvoll i 1640,(6) ikke så langt unna sitt hjemsted. Da må han akkurat ha fylt 25 år, som var aldergrensen for å bli ordinert til prest. Sognepresten i Tingvoll Anders Pedersen, som tok ham i tjeneste, var også prost over Nordmøre prosti på den tiden.

I koppskatten 1645 er hr. Audun ført under prestegården i Tingvoll sammen med sin kone Guren Andersdatter.(7) Hun var datter av sognepresten Anders Pedersen. Dette kommer fram ved kongehyllingen i 1648, da hr. Anders ga sin «kiere svoger och medtiennere, hæderlige og vellerd mand her Ouden Eriksßøn» fullmakt til å reise til Oslo på hans vegne, siden han selv ikke så seg i stand til å dra på grunn av «alderdombs schrøbelighed».(8) Begrepet «svoger» ble på den tiden benyttet om alle som var gift med en slektning, inkludert svigersønner. De må ha giftet seg en gang mellom 1640 og 1644. En Karen Andersdatter er ført som tjenestepike hos hr. Audun og Guren i 1645. Det er fristende å gjette på at dette kan ha vært nok en datter av hr. Anders.

Guren må være død før 1652, for da Audun Eriksen ble sogneprest i Sunndal i 1650, etter at den forrige sognepresten Lambert Tønnesen Balchenborg(9) døde dette året, giftet han seg med hans enke Anne Christensdatter Lund. At disse to ble gift kommer fram i odelskatten 1654/55 der hun er ført i Sunndal tinglag som «Anne S: her Ouden Erichsens».(10) Seinere er hun ført som «Anne Sahl: M: Lambrets» i disse skattelistene. Slik sett kunne man gjerne tro at det var feilskrevet dette ene året. I sagskatten finner vi imidlertid at de to må ha vært gift. I 1650 er det hr. Lambert som skatter av de to sagene Sandvik og Erstad i Sunndal.(11) I 1651 og 1652 har «Anne S: Mester Lamberts» kommet i hans sted, men i 1653 er det hr. Audun Eriksen som betaler skatt av disse to sagene.(12) Audun døde i 1654, antakeligvis i begynnelsen av året, for dette og det neste året er det igjen «Anne Sl: Her Øudens» som skatter av de samme to sagene.(13) Dermed er det ingen tvil om at de to giftet seg, antakelig i slutten av 1652.

Ut fra lensregnskapene overlot Erik Audunsen sin gård Kvalvåg til sønnen Christen i 1655. Eriks sønn hr. Audun døde i 1654, og da før faren, som døde 1656/57.(14) Den andre sønnen Christen døde barnløs i 1660. Erik Audunsen Kvalvåg eide en enorm mengde jordegods, nærmere 90 gårder og gårdparter i 1647.(15) Det ble hans tre døtre som kom til å arve dette.

Den 28. september 1645 ble hr. Auduns barn gravlagt i Tingvoll kirke av Jakob Olsen, kapellan i Kvernes: «Gravfæst h. Oudens b. af h. Jacob Oelsen Qverneß.»(16) Hr. Audun etterlot seg imidlertid ingen barn da han døde, for alt det jordegodset som faren Erik Audunsen Kvalvåg eide i 1647, inkludert de ovennevnte gårdene som Audun Eriksen selv eide i 1653, var i 1661 fordelt på Erik Audunsens tre svigersønner hr. Anders Eriksen på Kvernes, hr. Jacob Hansen på Hoem i Tingvoll og Johan Mechlenborg i tre temmelig like store deler.(17) Dersom Audun Eriksen hadde etterlatt seg barn skulle 2/5 av dette jordegodset ha vært eid av disse eller deres verger, men noe slikt finnes det ikke spor etter. Dermed kan heller ikke Ole Audunsen (Thulesius), sogneprest i Tromsø 1696-1718, ha vært hans sønn, slik både Dahl(18) og Seland(19) har skrevet, og slik det står i «Aspa-seminaret».(20) Ole Audunsen var dessuten født i 1638,(21) to år før Audun Eriksen tidligst kan ha giftet seg.

Noter

(1) Det meste av innholdet er en sammenfatning av flere innlegg jeg skrev i Digitalarkivets debattforum i 2004 og 2005.

(2) Klaus Johan Grønseth Myrvoll: Eitkvart nytt om Aspa-ætti. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift [NST] XXXVI, (Oslo 1998), s. 273 og 280. Dahl skriver imidlertid under sogneprestene i Sunndal at han var sønn av Erik Torsteinsen på Veien, men det må bero på en akutt feilkobling. Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, (Trondheim 2000), s. 223.

(3) NRA: Rentekammeret [RK], Lensregnskap [Lr.] Trondheim len, Odelsskatt Nordmøre 1653 (113.5).

(4) Skattematrikkelen 1647, bd. 13 Møre og Romsdal, Rolf Fladby m. fl. (red.), Universitetsforlaget, (Oslo 1975), s. 248.

(5) Kjøbenhavns Universitets Matrikel, 1. bind (1611-1667), ved S. Birket-Smith, (København 1890), s. 136.

(6) Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, (Trondheim 2000), s. 219 og 223.

(7) NRA: RK, Kirkeregnskaper Trondheim stiftsskriveri, pk. 27: Skatt av geistlige 1643-1644.

(8) Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Kildeskriftfondet, (Oslo 1929-1984), bd. 2, s. 36.

(9) For flere opplysninger om ham, se O. Delphin Amundsen: Mag. Lambert Balchenborg og hans slekt, NST XV, (Oslo 1956), s. 253-265.

(10) NRA: RK, Lr. Trondheim len, Odelsskatt Nordmøre 1654-1655 (118.3).

(11) NRA: RK, Lr. Trondheim len, Kontribusjonsskatt Nordmøre 1650 (100.3).

(12) NRA: RK, Lr. Trondheim len, Kontribusjonsskatt Nordmøre 1651-1653 (105.2, 108.7, 112.5).

(13) NRA: RK, Lr. Trondheim len, Kontribusjonsskatt Nordmøre 1654 og 1655 (116.6, 122.1).

(14) Han var i live 1656, men er nevnt «salig» høsten 1657. NRA: RK, Lr. Trondheim len, Kontribusjonsskatt Nordmøre 1656 og 1657 (124.6, 128.7).

(15) Skattematrikkelen 1647, bd. 13 Møre og Romsdal, Rolf Fladby m. fl. (red.), Universitetsforlaget, (Oslo 1975).

(16) Kirkebok nr. 1 for Tingvoll. Den starter i 1645 og er en av de eldste kirkebøkene i Norge.

(17) Landkommisjonen 1661. Jordebok for Nordmøre futedøme, Skrifter utgjevne av Samnemnda for lokalhistorisk gransking i Nidaros bispedøme, bd. 4 (Trondheim 1971).

(18) Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, (Trondheim 2000), s. 223 og 365.

(19) Per Seland: Hr. Ole Andreas Thulesius. Tredjeprest ved Vor Frelsers kirke i Kristiania. NST XXXI, (Oslo 1988), s. 318.

(20) Tore H. Vigerust: Forskningshistorie: Utforskningen av Aspa-ættene fra Tingvoll på Nordmøre. Aspa-seminaret, Adelsprosjektets skrifter 2, (Oslo 1997). Tavle 6, s. 17.

(21) I manntallet for Troms 1702, som ble tatt opp på prestegården, oppga han selv at han var 64 år gammel.

 

Tillegg pr. februar 2011.

I forbindelse med TV-programmet «Hvem tror du at du er?» og diverse diskusjonsfora, (bl.a. DA-debatt nr. 27339: Sunndalspresten Audun Eriksen - hvem var faren?), er jeg nå blitt oppmerksom på at (nå avdøde) Tore Vigerust lot saken om hvorvidt Audun Eriksen etterlot seg barn eller ikke fremstille som at jeg hadde gitt ham ny informasjon i 2009, en informasjon som han ikke fikk bringe videre (innlegg 117 og 120). Dette er ikke riktig. Jeg viste i all hovedsak til ovenstående artikkel, men presiserte følgende til ham i en mail 10.09.2009, her gjengitt ordrett:

«Når det gjelder Audun Eriksens jordegods og mulig salg (som du foreslo), mener jeg det ikke kan stemme. Etter mye leting fant jeg omsider de notatene og kopier av lensregnskap jeg hadde ang. hr. Audun Eriksens jordegods like før og etter hans død (som mest sannsynlig var i begynnelsen av året 1654). Faren Erik Audunsen døde etter alt å dømme kort tid etter, ca. 1655-56.

Odelsskatt Nordmøre 1653 (113.5) datert 6/10 1653.
Gangnat tinglag: Hr. Ouden Erichsen: Schare 2 sp 6 mkl.; Haffstad 1 øre; Stomsuig ½ sp

Odelsskatt Nordmøre 1654-1655 (118.3)
Gangnat tinglag: "S: Her Oudenn Erichsens Arffuinger Eiger, som bruges
aff Johan Særig(?) och Johann Schaari 2 sp 6 mkl.
Aff Knud Haffstad 1 øre
Aff Jsach Stombsuigen ½ sp"

Odelsskatt Nordmøre 1/5 1655 - 1/5 1656 (123.4)
Gangnat tinglag: "Johan Mechelborig Eiger, som hand ilige maade [viser til foregående post hr. Anders på Kvernes, arv fra Erik Audunsen] paa sin Hustrues Vegne bekommit haffr
Knuf Haffstad 1 øre
(....)
Christen Erichsen (...) eier, som brukes av Johan och Erling Schare 2 sp 6 mkl.
Jsach Stumsuigen ½ sp"

Jeg mener ovenstående beviser at Audun Eriksen døde barnløs ved at det var hans far som arvet hans jordegods og at denne så overlot det til Auduns bror, Eriks sønn Christen og datteren g.m. Mechlenborg. Da Christen så døde barnløs i 1660, var det de tre gjenlevende søstrene (gift m. hhv. Johan Mechlenborg, hr. Jacob Hansen (Buch) og hr. Anders Eriksen på Kvernes) som satt med alt jordegodset etter Erik Audunsen, inkl. de tre gårder og gårdparter som Audun Eriksen etterlot seg. Dette understøttes ytterligere i jordebok for Nordmøre 1661 (den trykte utgaven s. 172 og 173):

- Stomsvik 1/2 sp. eies av hr. Jacob (på) Hoem
- Hafstad 1 øre eies av Johan Mechlenborg
- Skar 2 sp. 6 mkl eies av hr. Jacob (på) Hoem

Hvis du på grunnlag av ovenstående finner belegg for å hevde at hr. Audun Eriksen etterlot seg barn, vil jeg veldig gjerne vite hva slags argumenter du da vil bruke.»

Den eneste forskjellen mellom artikkelen og mailen er at jeg i sistnevnte har med tre av Audun Eriksens gårder (mot to i artikkelen), fordi jeg da artikkelen ble publisert ikke sikkert hadde klart å identifisere den tredje gården (Stomsvik), hvilket jeg hadde lyktes med senere. Alle argumenter og bevis for at Audun Eriksen døde barnløs var dermed allerede publisert, det var ikke kommet frem noe nytt fra min side, slik Tore antydet i DA i september 2009.

Tore svarte på ovenstående mail den 11.09.2009: «Jeg har nå lest argumentasjonen din og er enig i den.»