Tilbake

Ætt og Heim – Lokalhistorisk årbok for Rogaland
2000 (s. 50-66)

Hvem var mor til Christen Tranes barn, Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge?

Av Randi Rostrup

Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster,(1) fra 1588 som rådmann i Stavanger.(2) Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere.(3) Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len,(4) et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg.(5) I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet.(6) Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel.(7) Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet.

Akvarell av Utstein Kloster av Catharina H. Kølle (ca. 1805). Historisk Museum, Bergen

Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten.(8) Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone.

Magdalena Nilsdatter

En opplysning fra en gammel våpenbok(9) fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling].(10) Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.»(11)

Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie,(12) (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter.

Karen Povelsdatter

I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger:(13)

«Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (…). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis:
"Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engelst kiorttell godt for siuff daller."»

Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt.(14) Steinnes skriver videre:

«Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børnn" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.»(15)

Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone.(16) Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607:(17)

«Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur.
Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill forne hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuer thill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcket saa, och huis hindes fuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstue ther effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer.
Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thranis hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret forne Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb:
Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at giffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.»

At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn.

I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte – 1 daller».(18) Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke.(19)

At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift på ny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person.

Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn?

Christen Tranes fire barn – oppkalling
Kirsten Christensdatter Trane giftet seg med borgermester Søren Pedersen Godtzen. Bildet viser epitafiet over familien Godtzen som henger i Stavanger Domkirke. Innskriften lyder slik: «Den Høiestis Høire Haand, Alle Ting Omskifte Kand. Gud Ær oc Dyd Er al min Fryd: 1660. Om det saa behager den Almectige Gud, da Bliffuer her den Ehrlig Welvise oc actbar Mand Borgemester Severin Pedersøn Godtzen, oc Hans Kiere Høstru den Erlig, Gudfrüctig oc Dyderig Matron Elisebæt Christensdatter Trane, oc deris Kiere Børns Begraffüelse, Alleting udspørgis i døden. Anno: Christi, 1662.»

Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok»(20) (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne.

Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup.(21) Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen,(22) Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig.(23) Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius’ kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker.(24) Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne.(25) Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss.(26)

Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet.

Karen Povelsdatters død og skifte

Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det:(27)

«Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom.
– End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle forne arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619.
Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg(28) for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse,(29) dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.»

Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten.

Del av epitafium over Christen Trane, 1600.

Magdalena Christensdatter Trane

Søsteren Magdalena er ikke nevnt blant arvingene. Den mest plausible forklaringen er at hun på det tidspunkt var død uten livsarvinger. Dette er ikke hva Kielland antyder. I motsetning til sine tre søsken er Magdalena Christensdatter kun være nevnt ett sted, i Povel Tranes stambok.(30) Alle hans tre søsken er nevnt der, Christen har skrevet sin hilsen i Rostock, datert 19/10 1603, de to søstrene Kirsten og Magdalenas navn og hilsen er innklebet i boka, men uten dato. De fleste daterte innførsler i boka er fra perioden 1602-1616, noen fra Stavanger i mai 1616, da Povel åpenbart besøkte Stavanger, trolig i forbindelse med skiftet etter morens død. På hvilket tidspunkt de to søstrene skrev sine hilsener til Povel kan man egentlig ikke si noe sikkert om. Det kan ha skjedd omkring 1607 da han kom hjem fra utlandet, men de to utklippene kan også være utskåret av brev han har fått fra sine søstre mens han studerte i utlandet i perioden 1603-1607. Det er mest sannsynlig at hilsenene ble limt inn i boka før 1616, men dette kan ikke bevises og vi vet derfor ikke om Magdalena døde før Karen Povelsdatter.

Kielland skriver om Magdalena Christensdatter Trane – foruten at hun «findes i Povel Tranes Stambog nævnt som hans Søster» – at «Hun er maaske den Magdalena Hr. Søfrens i Topdal (?), som 1646 findes anført som Fadder for et av Borgermester Godtzens Børn.»(31) (Fogd og senere borgermester Søren Godtzen var gift med Christen Tranes sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane, Magdalena var således Elisabeths faster.) Dette er alt Kielland skriver om henne, men denne ene setningen er slett ikke uproblematisk, og det av flere grunner:

For det første var navnet Magdalena (Magle, Magli, Malli, Madlene, Malene) forholdsvis vanlig på den tiden. Den nevnte prestekonen «Magdalena Hr. Søfrens» kan være hvem som helst, det finnes ingenting konkret som knytter denne Magdalena hverken til Trane- eller til Godtzenfamilien. For det andre hadde ikke borgermester Godtzen noe barn til dåpen akkurat det året. Han hadde ett av sine 18 barn til dåpen nesten hvert eneste år i perioden 1631-1654, men ikke i 1646. Hans barn nr. 11 ble født 20/10 1645. Loven krevde at barn skulle døpes innen åtte dager, det er derfor temmelig usannsynlig at dåpen av dette barnet kunne bli utsatt i over to måneder. Det neste barnet ble født 3/1 1647. Når året etter alt å dømme må være feil og kilden for opplysningen heller ikke er oppgitt, blir hele saken heller tvilsom.

For det tredje: At årstallet er unøyaktig er ikke uvesentlig i denne sammenhengen, for hvilken «Hr. Søfren i Topdal (?)» er det her snakk om? Kiellands spørsmålstegn er stort sett oversett i ettertid. Selv kirkehistorikeren Daniel Thrap sløyfer det i sin prestehistorie og tar Kiellands opplysning som et bevis på at hr. Søfren Rasmussen, som ellers kun er nevnt i kallsboken og ikke i samtidige kilder, faktisk var sogneprest i Topdal på det tidspunkt (Tveit prestegjeld ved Kristiansand).(32) I nyere litteratur om prestene i Tveit har man imidlertid kommet frem til at hvis hr. Søren Rasmussen i det hele tatt har eksistert, må han ha vært kapellan og ikke sogneprest.(33)

Og sist, men ikke minst, kan Kiellands spørsmålstegn bety to ting. Det kan bety at stedsnavnet er utydelig skrevet i den ukjente originalkilden og at Kielland er usikker på om det står Topdal eller et annet stedsnavn, men det kan også bety at det kun har stått «Magdalena Hr. Søfrens» og at Kiellands spørsmålstegn indikerer et spørsmål om dette kan være den hr. Søfren Rasmussen som er nevnt i kallsboken for Topdal (Tveit). Denne siste tolkningen reiser et spørsmål om det ikke kan være en annen hr. Søfren det her dreier seg om. Omkring 1646 var det ikke mange prester med navnet Søren i Stavanger stift. Foruten den i kallsboken nevnte hr. Søren Rasmussen i Topdal, var det i 1646 faktisk bare en eneste prest med dette navnet i hele stiftet: hr. Søren Jensen Lollach(34) på Rennesøy. Han ble sogneprest der etter at den forrige presten Rasmus Olsen døde 6/3 1615.(35) Hr. Søren er første gang nevnt som sogneprest 29/9 1617.(36)

Selv om hr. Søren var prest på Rennesøy i nærmere 40 år er forholdsvis lite kjent om ham, utover at han trolig var dansk, han var gift og hadde barn(37) og må ha vært ganske velstående ettersom han kjøpte seg atskillig jordegods i sin levetid.(38) Han betalte skatt i 1647,(39) og levde således ennå i 1646 og kan derfor godt være den hr. Søfren som Kielland refererer til. Rennesøy er dessuten atskillig nærmere Stavanger enn Topdal i Vest-Agder. Navnet på hr. Sørens kone er pt. ikke kjent, men hvis hun hette Magdalena kunne det være henne som var fadder for Søren Godtzens barn. Hvorvidt denne eventuelle Magdalena da ville være identisk med Christen Tranes datter, finnes det foreløpig ikke noe bevis for.

På det nåværende tidspunkt finnes det ikke nok opplysninger til å kunne besvare spørsmålet om hvem Magdalena Christensdatter Tranes mor var. Hvis hun hadde etterkommere må hun ha vært en datter av første ekteskap, siden hun ikke er nevnt blant arvingene etter Karen Povelsdatter. Hvis hun døde ung, som vel er det mest sannsynlige, kan hun ha vært datter av både Magdalena Nilsdatter og Karen Povelsdatter.

Karen Povelsdatters alder og opphav

Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan i midlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595.(40) Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603(41) og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg(42) og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham.(43) Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.(44)

Borgermester Søren Jensen i Stavanger

Det er vel her på sin plass å gi en litt bredere presentasjon av borgermester Søren Jensen [Landgrav],(45) som nå for fullt har trådt inn i Trane-slekten. Han var sønn av presten Jens Nilsen Landgrav på Voss og prestedatteren Ingeborg Nilsdatter Hess.(46) Allerede tidlig på 1590-tallet var han kommet til Stavanger hvor han tok borgerskap, drev handel og eide sagbruk, eide og førte skip.(47) Som vi så ovenfor, var han rådmann i 1607, det var han blitt allerede to år tidligere.(48) Den 20/6 1610 nevnes han første gang som borgermester i Stavanger,(49) en stilling det ser ut til at han beholdt til sin død, en gang i tiden mellom 9/2 1629 og 21/1 1630.(50)

Noen år etter Karen Povelsdatters død ble Søren Jensen gift med Frøchen Olufsdatter, av ukjent opphav.(51) Paret bodde på Lura i det nåværende Sandnes, to barn er kjent: Oluf Sørensen f. 1630, død ugift, skifte på Forus i Høyland 1/4 1672(52) og Dorte Sørensdatter(53) død barnløs før 1656, gift med stiftskriver Laurits Pedersen.(54) Etter Søren Jensens død ble Frøchen Olufsdatter gift på ny (ca. 1632-33) med kjøpmann Godske Pedersen Godtzen i Stavanger,(55) bror til fogd og borgermester Søren Godtzen. Godske Pedersen Godtzen var senere også byfogd, rådmann og toller. Fire barn er kjent: Peder, Anne(?), Karen og Maren.(56) Anne(?) Godskesdatter ble forøvrig gift med enkemannen etter halvsøsteren Dorte Sørensdatter, stiftskriver, fogd(57) og rådmann i Stavanger Laurits Pedersen.(58) Han døde mellom 16/1 og 30/3 1665.(59)

Ubesvarte spørsmål om de eldste ledd av slekten Trane i Norge

Som nevnt innledningsvis er Kiellands opplysninger om slekten Trane mest utfyllende for Godtzen-grenen. For de andre delene av slekten er hans opplysninger langt mer sparsomme. Kielland satte frem en rekke hypoteser og gjetninger. Dette kommer frem ved bruk av spørsmålstegn og ved bruk av ordet «maaske». Når slike gjetninger gjentas lenge nok, blir de etter hvert til «sannhet». Altfor mange av Kiellands hypoteser fremstilles i dag som fakta, selv om de ikke er dokumenterte og selv om flere av dem beviselig er feil. Følgende spørsmål er det f.eks. god grunn til å stille: Var Christen Trane fra Viborg? Hette faren hans Christen? Peder og Else Trane kan dokumenteres å være Christen Tranes halvsøsken, men var Rennesøypresten Palle Christensen bror til de tre andre? (Han er kun nevnt én eneste gang og da uten navnet Trane, det var hans sønn Christen Pallesen som brukte navnet Trane.) Hvem var Christen Tranes barnebarn? (Jfr. f.eks. note 22 og 23.) Hvem var Peder Tranes kone, barn og barnebarn? I mye av det som skrives om slekten Trane i dag besvares disse spørsmålene med sikkerhet. Faktum er imidlertid at ingen av de svarene som gis er hittil dokumentert, det er for en stor del Kiellands gjetninger som er blitt gjort til «fakta», med nye gjetninger lagt oppå de gamle som deretter er gjentatt så ofte at de er blitt til nye «fakta».(60) Resultatet er et korthus som faller sammen når man går kildegrunnlaget nærmere i sømmene.

Siste ord om Traneslekten er på langt nær sagt. Det gjenstår mye forskning og med dette sendes oppfordringen videre til andre om undersøke Kiellands hypoteser nærmere og legge frem dokumentasjon på alle de opplysninger som i dag presenteres som fakta.

Kommentar i juni 2002:

Jeg skriver ovenfor at presten Søren Rasmussen i Topdal (Tveit) ikke er funnet nevnt i samtidige kilder. Det har jeg imidlertid funnet seinere, på RA i geistlige skattelister 1629-1660, som er oppbevart sammen med Rentekammerets kirkeregnskap fra Stavanger stift. Han var uten tvil sogneprest i Topdal (Tveit) i årene 1641-1644, men altså ikke i 1646. Dette forandrer imidlertid ikke noe av innholdet ellers.

Kommentar oktober 2003:

Det var to «Karen Tranes» i Stavanger på begynnelsen av 1600-tallet: Karen Povelsdatter, Christen Tranes enke fra hans død i 1600 og til hun giftet seg på ny med borgermester Søren Jensen ca. 1603. Karen Michelsdatter, var Peder Tranes enke fra hans død ca. 1602-03. Hun giftet seg på ny ca. 1604 med Hans Simonsen, som i 1605 etter ble fogd på Sunnmøre. Denne siste «Karen Tranes» betaler grunnleie i tiden 1602-1604 for en eiendom som Hans Simonsen betaler den samme grunnleien for året etter. Det er derimot umulig å si helt sikkert hvem av dem som er nevnt i hospitalsregnskapet 1614, men mest sannsynlig er det nok Karen Povelsdatter. (Se også R. Rostrup: Karen Mikkelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen. Genealogen nr. 2/2003.)

Noter
(1) Norske Rigs-registranter [NRR]. Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1861-1891, bd. 2 s. 133.
(2) Kielland, Axel: Stavanger borgerbok 1436-1850. Dreyer, Stavanger 1935, s. 8.
(3) Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Kildeskriftfondet, Oslo 1929-1984, bd. 1:1, s. 49.
(4) Brandrud, Andreas: Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630. Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1901, s. 56. Nevnt 22/9 1591 som "Chrestenn Trane, kong. maytt foget offuer Staffuangers lehen".
(5) Nevnt som fogd 2/7 1599 i Norske Herredags-dombøger. [NHD] Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1893-1976, bd. 1:5, s. 3-6 og som tidligere fogd den 4/8 1599, samme sted s. 241-248.
(6) Elgvin, Johannes: En by i kamp. Stavanger bys historie 1536-1814. Stavanger kommune 1956, s. 41 og 52.
(7) Disse opplysningene finnes på hans epitafium, gjengitt i Robert Klosters bok: Stavanger-renessansen i Rogalands kirker. Stavanger 1936, plansje 19. I «Paul Tranes stambok» [«Album Pauli Trane», avskrift v. Thott 1848, Riksarkivets manuskriptsamling, q 87] er teksten fra dette epitafiet gjengitt, men den er ikke helt identisk med originalen og alderen er her oppgitt til 72. Man skulle tro at alderen på det originale epitafiet er den korrekte, men det kan man vel egentlig ikke si noe sikkert om. Om Povel Tranes stambok, se også Engelstad, Sigurd: En dikterisk hyllest til Nes på Romerike 1611. Norsk slektshistorisk tidsskrift, [NST] 32, 1990, s. 207-214.
(8) Kielland, Axel: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents. Christiania 1897, s. 223-256.
(9) Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. NST bd. 34 1994, s. 169 note 15 og s. 183.
(10) Se mer om hans slekt i Bjønnes m.fl. op. cit. NST 34, 1994.
(11) Fam. Kielland, op.cit s. 223.
(12) Næss, Hans E. (red.): Samlinger til Stavangers historie, Bd. 4: Rettsprotokoller for Stavanger 1723 og Stavangermanntall 1604-1807. Stavanger kommune 1971, s. 240 og 241
(13) Steinnes, Asgaut: Eivind Johansen på Få og den næraste ætta hans.Ætt og Heim, 1952, Rogaland Historie- og Ættesogelag, s. 8-9.
(14) Erichsen, A.E.: Samlinger til Stavangers historie, Bd. 1: Stavangers rettsprotokoller 1617-1683. Stavanger kommune 1903, s. 479-480; Stavangers Bytingsprotokoller (finnes på mikrofilm i Riksarkivet).
(15) Steinnes 1952, op. cit. s. 9.
(16) Elgvin, op.cit. s. 41.
(17) NHD 2:1, s. 5-6.
(18) Erichsen, A.E.: Samlinger til Stavangers historie, Bd. 2. (Bidrag til hospitalets historie), Stavanger kommune 1906, s. 140.
(19) Christen Tranes halvbror Peder Trane var på det tidspunkt også død, hans enke var muligens identisk med den Karen Michelsdatter som da bodde på Sunnmøre og var gift med Hans Simensen, fogd på Sunnmøre fra 1605.
(20) Paul Tranes Stambok, op.cit.
(21) Familien Kielland, op. cit., s. 253.
(22) Denne sønnen har hittil ikke vært regnet med blant Kirsten og Jens’ barn, men han hører utvilsomt med til barneflokken. Jfr. Tingbok for Ryfylke A31, 1663 fol. 58a-b; Saml. til Stavangers hist. bd. 1, op.cit. s. 239-40 og bd. 3, s. 153; Stavanger borgerbok, s. 29.
(23) Både Kielland (i Fam. Kielland, op.cit s. 253-254) og S.H. Finne-Grønn etter ham (i Den vestlandske slekt Sundt, Christiania 1916, s. 17.) oppgir kun fem barn, mens det i virkeligheten var sju. Den ene av de to døtrene Karen døde barnløs i 1663 og de fire av hennes søsken som da var i live arvet henne. Dette ble det imidlertid tvist om, for etterkommerne etter de to på det tidspunkt avdøde søsknene Jørgen og Lisbet mente seg også å være arveberettiget og stevnet de fire gjenlevende søsknene for retten. Denne saken ble første gang tatt opp på Hjelmeland prestegård 17/7 1663. Her fremgår det uten tvil at Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane hadde sju barn som vokste opp (Tingbok for Ryfylke A31, 1663 fol. 58a-b).
(24) Familien Kielland, op. cit., s. 224 og 251.
(25) Engelstad, Sigurd: Hvem var Paul Tranes hustru Eline Svendsdatter? NST 32, 1990, s. 215-219.
(26) Ibid. s. 218; Fam. Kielland, op. cit., s. 252.
(27) Saml. til Stavangers hist. bd. 1, op. cit., s. 88-89.
(28) Aflæg = betaling, erstatning
(29) Interesse = renter
(30) Paul Tranes stambok, op.cit.
(31) Fam. Kielland, op.cit. s. 253.
(32) Thrap, Daniel: Christiansands stifts prester i det syttende århundret. Christiania 1899, s. 78.
(33) Dalan, S.: Kirkeliv i Tveit prestegjeld i gammel og ny tid. Kristiansand 1947, s. 64-66.
(34) Han er nevnt med navnet Lollach én gang i Rogaland, på tinget i Egersund den 25/9 1635 da to pantebrev på gården Tengsareid i Egersund ble tinglyst. Næss, Hans Eyvind: Tingbøker fra Jæren og Dalane, Bd. 3 1629-1637. Statsarkivet i Stavanger 1980, s. 179.
(35) Hodne, Kåre Oddleif (red.): Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Utgitt 1986 av Agder Historielag i samarbeid med Statsarkivet i Kristiansand, s. 79.
(36) Aurenes, Ola: Tingbøker frå Ryfylke Bd. 1 (1616-1621). Rogaland historie- og ættesogelag 1957, s. 51.
(37) «Thorbør, her Seuerins Amme» ble nevnt som vitne på et målstevne på Kirkhus i Årdal den 25/7 1628. Næss, Hans Eyvind: Tingbøker fra Ryfylke, Bd. 4 1626-1629. Statsarkivet i Stavanger 1976, s. 189.
(38) S.H. Finne Grønn skriver i sin bok Den vestlandske slekt Sundt, op. cit, s. 18, at en sønn av hr. Søren Jensen Lollach var presten Søren Sørensen Hoffmann i Jelsa, men dette er neppe riktig. Han er nok heller en av de tre sønnene som borgermester i Bergen Søren Jensen Hoffmann skal ha hatt med sin første kone Maren Thuresdatter, jfr. Anton Mohr Wiesener: Bergens borgermestere 1536-1934.Bergens historiske forenings skrifter nr. 40, Bergen 1934, s. 199.
(39) Fladby Rolf (red.): Skattematrikkelen 1647, bd. 10 Rogaland, Norsk lokalhistorisk intitutt 1993, s. 157. «Her Søffren» er også nevnt i lensregnsskapene i perioden 1650-1654, da han betalte skatt for 1 ½ pund korn jordegods. (Rentekammeret, Stavanger len, Riksarkivet).
(40) Finne-Grønn, S.H.: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap. NST 4, 1934, s. 139.
(41) Familien Kielland, op. cit., s. 224 og 252.
(42) Ekteskapsalderen for kvinner var temmelig lav på 1500-tallet, ofte helt ned i 15-16 år, i hvert fall i de øvre sosiale lag av befolkningen.
(43) Saml. til Stavangers hist. bd. 1, op.cit. s. 35, 46 og 49.
(44) Stavanger borgerbok, op.cit. s. 8
(45) Borgermester Søren Jensen er ikke selv nevnt noe sted med dette navnet, men hans to brødre Mads og Nils ble i 1589 innskrevet ved universitetet i Rostock som hhv. Matthæus Johannis Langravius og Nicolaus Johannis Lantzgravius. Daae, Ludv.: Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter, Christiania 1885, s. 105.
(46) Ugulen, Jo Rune: Bidrag til slekts- og personhistoriske utgreiingar i Sogn. I. Kring Ambla-godset i Sogndal. NST 36 1998, s. 241; Lampe, Johan Fredrik: Bergen Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske etterretninger. Kristiania 1895, bd. 1, s. 429.
(47) Stavanger Borgerbok, op. cit, s. 9.
(48) Nevnt som rådmann 14/1 1605. Stavanger Domkapitelprotokoll, op. cit., s. 150.
(49) NRR, op.cit. bd. 4, s. 373.
(50) Saml. til Stavangers hist. bd. 1, op.cit. s. 168.
(51) Aurenes, Ola: Høylands Gards- og Ættesoge gjennom 400 år. 1500-1900. Høyland Kommune 1952. s. 273
(52) ibid.
(53) Ugulen, op. cit. s. 244.
(54) Ibid.
(55) Stavanger borgebok, op.cit. s. 36; Stavanger Domkapitelprotokoll, op. cit., s. 531-532.
(56) Dahl, Eyvin: Skredderborger Peder Lauridzen i Stavanger omkring 1700 (del 1).Ætt og Heim, 1959, Rogaland Historie- og Ættesogelag, s. 87.
(57) Næss, Hans Eyvind: Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700.Ætt og Heim, 1981, Rogaland Historie- og Ættesogelag, s. 123
(58) Dahl, Eyvin: Hvem var skredderborger Peder Lauridzen i Stavanger omkring 1700 (del 2).Ætt og Heim, 1960, Rogaland Historie- og Ættesogelag, s. 99.
(59) Dahl 1959, op. cit., s. 90.
(60) Ett eksempel er Ole M. Kinnapels ofte siterte bok Slekten Trane fra Viborg, Kristiansand 1978, hvor det ikke finnes en eneste henvisning til en originalkilde og hvor Kiellands hypoteser om Traneslektens eldste ledd feilaktig er gjengitt som fakta.