Tilbake

I PERSPEKTIV: Hukommelse, suggesjon og kriminalitet

Dato: 94 06 25, lørdag. Utgave: Aftenposten (Morgen) , Side: 7
Emne: Psykologi, Kriminalitet, Rettsvesen Kategori: Vitenskap/Befolkning Område: Norge
Billedtekst: OMSTRIDTE TEORIER: I sine tidligste teorier hevdet Sigmund Freud at hysteriene ofte hadde sin opprinnelse i seksuelle overgrep i barndommen. Denne oppfatningen tok han senere sterk avstand fra idet han etter et langt livs erfaring som terapeut kom til at det imange tilfeller dreiet seg om fantasier.

JAN BRØGGER

Troen på den moderne rasjonalitet blir nå gradvis avløst av en postmoderne forvirring hvor New Age og andre irrasjonelle strømninger truer kravene til metode, kvalitet og vitenskapelig skepsis, skriver Jan Brøgger, og advarer mot de tragiske konsekvenser dette kan få for rettssikkerheten. Brøgger er cand. psychol, dr. philos. og dekanus for Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Trondheim, AVH.

Salem, Massachusetts, har en spesiell posisjon i amerikansk bevissthet. Denne byen i de utvandrede britiske puritaneres idealsamfunn var i 1692 åsted for de mest groteske justismord i USAs historie. Et tyvetalls uskyldige borgere ble henrettet som hekser. Denne tragiske begivenheten har gitt ordet Salem, som betyr fred og minner oss om puritanernes drøm om det hellige land, en uhyggelig klang i det engelske språk.

På amerikansk manér er stedet nå blitt en turistattraksjon hvor rettssaken mot de anklagede fra 1692 levendegjøres gjennom et skuespill hvor de valfartende turister inviteres som jury. På bestemte tidspunkter hver dag slepes hylende "hekser" gjennom gatene og frem til rådhuset hvor den gamle rettssaken igjen utspilles i all sin gru. For amerikanere flest er ikke dette bare et show, for det gamle justismord gnager fremdeles på den amerikanske samvittighet.

For alle som gjennom dette turistteater får gjenoppleve uhyggen fra overtroens tidsalder, blir det klart at det ikke var tale om en folkedomstol, men om en omhyggelig iscenesatt rettssak etter britisk tradisjon. Det ble lagt stor vekt på bevisførselen. Mest avgjørende var tilståelsene, og her blir man vitne til det utrolige: Flere av de anklagede tilsto de innbilte ugjerninger. Dette var ikke, slik man kunne tro, resultatet av tortur, men av omhyggelige forhør.

Dette gir perspektiver på den menneskelige psykologi som har et viktig budskap til vår egen tid. Et budskap som har fått fornyet aktualitet gjennom den moralske panikk som i dag har grepet det amerikanske samfunn. Det viser først og fremst i hvilken grad mennesker er sosiale vesener som er villige til å spille de roller som samfunnet tildeler dem. Det minner oss om at menneskene, som Søren Kierkegaard har fortalt oss, ikke bare er mer umoralske enn de forestiller seg, men også mer moralske, moralske i den forstand at de under visse omstendigheter er villige til å underkaste seg omgivelsenes kollektive forestillinger og spille rollen som samfunnets syndebukker.

Erfaringene fra Salem er av betydelig kriminologisk interesse, og viser at tilståelser ikke alltid er hva de gir seg ut for, og ikke alltid kan tas som avgjørende beviser. Dette retter oppmerksomheten mot betydningen av profesjonell etterforskning og forhørsmetoder. Takket være det gjennombrudd i humanistisk erkjennelse som fant sted i det 19. århundre, har vi i dag en innsikt i den menneskelige psykologi som nettopp i dagens situasjon er av sentral betydning. Hovedbudskapet i denne erkjennelse er at den menneskelige fornuft har en langt mer usikker posisjon i det menneskelige sjelsliv enn opplysningstidens optimister forestilte seg. Ibsen viste oss at menneskene trenger sine livsløgner for å leve et tilfredsstillende liv, og Freud viste oss at vi i mange situasjoner er i vår underbevissthets vold. En side av dette er evnen til å identifisere seg med sine bødler og la seg terrorisere av irrasjonell skyldfølelse.

Denne innsikten har fått fornyet aktualitet i amerikansk kriminologi etter at den psykologiske "ekspertise" i USA hevder å kunne fremkalle i erindringen fortrengte minner om overgrep som skal ha funnet sted i en fjern, individuell fortid. Ingen med kjennskap til amerikanernes kollektive seksualangst bør forbauses over at det som oftest er tale om seksuelle overgrep.

Denne nye skole tar sitt utgangspunkt i det oppgjør med Freuds lære som med størst overbevisningskraft er blitt fremmet av amatør-analytikeren og sanskrit-spesialisten Jeffrey Moussaieff Masson. I bestselgeren The Assault on Truth (angrepet på sannheten) fra 1984 mener Masson å kunne bevise at Freud i sine teorier om hysterienes psykologiske bakgrunn begikk et overgrep mot sannheten. I sine tidligste teorier hevdet Freud at hysteriene ofte hadde sin opprinnelse i seksuelle overgrep i barndommen, en oppfatning han senere tok sterk avstand fra, idet han etter et langt livs erfaring som terapeut kom til at det i mange tilfeller dreiet seg om fantasier. Masson hevder at Freud uttalte seg mot bedre vitende, og i kjølvannet av denne nye oppfatning opptrer det i dag en rekke "terapeuter" som ved spesielle metoder hevder å kunne gjenopplive fortrengte erindringer om overgrep. Dette har ført til flere tusen tilfeller hvor pasienter etter denne behandling anklager sine foreldre for de mest groteske overgrep. Dette har nå fått et slikt omfang at seriøse terapeuter har begynt å reagere.

Noe forenklet kan det hevdes at den dominerende oppfatning her er at det er tale om hypnotisk påvirkning som i større grad avslører terapeutens forestillinger enn virkeligheten. Fenomenet omtales som The False Memory Syndrome, det forfalskede erindringssyndrom, og oppfattes av mange som en alvorlig trussel mot rettssikkerheten. Reaksjonen er imidlertid kommet i seneste laget da den amerikanske lovgivning i mange stater allerede har akseptert erindringsmanipulatørenes påstander som troverdige. Men et større motangrep er nå i gang. På amerikansk vis har ofrene for det falske erindringssyndrom organisert seg, og den offentlige debatt er blitt beriket med hardtslående motekspertise.

I boken Remembering Satan (Å erindre Satan) av Lawrence Wright (Alfred Knopf 1994) gir forfatteren rystende eksempler på hvor uetterrettelig den menneskelige erindring kan være.

Tilfellet Paul R. Ingram er særlig oppsiktsvekkende og leder tankene tilbake til hekseprosessene i Salem. I 1988 ble Ingram arrestert anklaget for å ha begått seksuelle overgrep mot sine to døtre Ericka (22) og Julie (18). Han benektet ikke anklagene, men hevdet at han ikke hadde noen erindring om det hele. Ingram tilhører en fundamentalistisk sekt, og hadde latt seg overbevise om at døtrene ikke kunne lyve om et slikt anliggende.

Døtrene hadde utfra den frykt for Satan som i dagens USA har gjort et forbløffende come-back, studert bøker om satanisme og satanistiske ritualer, og fortalte stadig mer oppsiktsvekkende historier. Blant annet skulle deres far ha vært med på å ofre 25 nyfødte barn. Etter lengre tids forhør begynte Ingram å "huske", og bekreftet etterhvert døtrenes påstander. Sosialpsykologen Richard Ofshe fra University of California, Berkeley ble mobilisert, ikke av forsvarerne, men av anklagerne. Men som empiriker var ikke Ofshe villig til å inngå kompromisser med den vitenskapelige metode. Som et eksperiment presenterte han Ingram for oppdiktede historier. Den mest dramatiske var at han skulle ha forledet sine barn til å ha omgang med hverandre. Etter en tid begynte Ingram å "huske" også dette, og var åpenbart fornøyd med seg selv da han presenterte en tre siders tilståelse med en detaljert skildring av hvordan det hele var blitt satt i scene. Ofshe konkluderte med å trekke samtlige "tilståelser" i tvil. Men det var for sent å stoppe prosessen, og Ingram ble dømt til 20 års fengsel.

Wright bruker dette eksempelet for å illustrere farene ved troen på gjenkalte erindringer, og påpeker at detektivene ikke på noe tidspunkt overveiet den mulighet at erindringenes kilde var selve etterforskningen.

Tilstanden i USA er ett av mange tegn på at den vestlige verden befinner seg i en alvorlig kulturkrise, en krise som blant annet har sammenheng med at troen på opplysningstidens prosjekt - den rasjonelle forvaltning av de menneskelige anliggender - er rokket. Troen på den moderne rasjonalitet blir nå gradvis avslørt av en postmoderne forvirring hvor New Age og andre irrasjonelle strømninger truer kravene til metode, kvalitet og vitenskapelig skepsis. Da man i Norge har for vane ikke bare å kopiere de amerikanske dyder, men også den amerikanske dårskap, er det bare et tidsspørsmål før det falske erindringssyndrom blir et tema også her hjemme, og det er grunn til å fremme de alvorligste advarsler mot dette tilbakefall til historiske mønstre vi trodde vi hadde lagt bak oss.